Gå til hovedinnhold

Situasjonen i Syria (Gjesteinnlegg)

Min introduksjon:

På Facebook er eg venn med ein særs oppegåande kypriot som heiter George Ades. Han skreiv i går, den 17.12.2016 denne posten om Syria som eg syns var så god at eg ville oversetja den og posta den her på min egen blogg. Min plan var egentlig å skriva noke liknande sjøl, men den har så langt ikkje komt lenger enn kladdestadiet. Men George skriv jo minst like bra som eg! Håper å komma tilbake med lenker og oppfølging. Her kjem posten. Eg står ikkje inne for alle detaljar, men så langt eg kjenner til, er forteljinga riktig. Mulige oversettingsfeil er mitt ansvar, og om du lurer er den originalteksten lagt ved nedanfor. Gunnar Øyro

Ein kort oppsummering av situasjonen i Syria for å setja ting i perspektiv.

Våren 2011 bestemte Washington seg for at dei ikkje ville at Assad skulle styra Syria. Grunnen? Deira egen, men den har alt å gjera med å tena amerikanske interesser.

Då Assad nekta å adlyda "ordren" om å gå av, oppsto det plutselig demonstrasjonar i dette fredelige, sekulære landet, på same måten som det gjorde i Ukraina då US bestemte seg for at dei ikkje likte den demokratisk valgte regjeringen der heller. Etter ikkje lang tid utvikla disse demonstrasjonane seg til det som US kalla ein "arabisk vår", ein borgarkrig.

I begynnelsen fant disse "rebellane" ei overflod av våpen, overraska dei syriske styrkane og vant eit stykke land. Men etter at den syriske hæren hadde kome seg etter det første sjokket, gjekk dei til angrep på disse såkalte "rebellane" som starta å kalla seg den "Frie Syriske Hæren" og tok tilbake det området som dei hadde tapt. Alt tyda på at "opprøret" i Syria snart ville vore over.

Omtrent på denne tida bestemte US seg for å halda militære øvelsar for NATO-land og allierte i midt-austen i Jordan, like på grensa til Syria. Mot slutten av disse øvelsane vart det annonsert at ein styrke på 15 000 soldatar skulle bli igjen. (I Jordan, rett ved grensa til Syria.) På denne tida hadde eg skrive at vi skulle forventa direkte US/NATO-intervensjon i Syria på sida til "rebellane", som då var i fullstendig oppløysing, og tapte mot dei legitime syriske styrkene.

Men eg tok feil då eg gjetta på "direkte US/NATO-intervensjon". Det vi fekk i staden, var ein veritabel arme, komplett med tunge våpen som dukka opp frå ingen stad. Dei kalla seg sjøl ISIS/ISIL og vart seinare meir ambisiøse, og gav seg sjøl navnet den "Islamske Stat". Til forskjell frå dei første "rebellane", som med støtte frå US prøvte å styrta Assads regjering, var denne gjengen ein internasjonal miks av kriminelle som, uten å møta motstand, fant veien inn i Syria gjennom Tyrkia og Jordan. Det var faktisk ingen hemmelighet at dei fekk trening og våpen i disse landa før dei kryssa grensa, og spredde terror med sin villmanstaktikk med halshogging, voldtekt, brenning av folk levande, seljing av tilfangetagne kvinner til sex-handel og mykje anna.. Disse hordane av terroristar med sine flunkande nye amerikanske våpen, som inkluderte tunge våpen, og sin flunkande nye flåte med Toyota-bilar utstyrte med tunge maskingevær, gjorde spektakulære militære sigrar både i Syria og Irak, overkjørte militæret i begge disse landa, og okkuperte store områder og heile byar i begge.

Ankomsten av denne terrorist-hæren, gav US og deira NATO-undersåttar det påskuddet dei trengte for å bli "direkte" involvert i både Syria og Irak for å ... "bekjempa" denne trusselen som ikkje kunne håndterast av militæret i dei to landa. Etter tre år med US/NATO-involvering vart disse hordane bare sterkare. USAF og RAF fortsette med å bomma på sine oppgitte mål og treffa dei som dei egentlig skulle beskytta og assistera. Flyslepp med forsyningar og våpen til deira "allierte" på bakken, kom på ein eller annan måte til å havna i hendene på terroristane. Washington og London gjorde sitt beste for å overbevisa oss om at deira respektive styrkar bare var ... "inkompetente".

Til slutt bestemte Russland, som hadde halde fram med å ropa "foul", men vart ignorert hovedsakelig fordi dei styrte korporative mediene allerede hadde starta ein kampanje for å bakvaska dette landet og deira president, seg for å involvera seg for å sikra sine egne interesser i Syria, men også for å spara det syriske folket frå den uungåelige skjebnen som for ikkje lenge sidan hadde falle på Libya, også då gjennom ei direkte US/NATO involvering som reduserte dette rike, mektige og sekulære landet til ein bankerott stat ødelagt av ein "borgarkrig".

US og NATO og russarane skal, i alle fall på papiret, bekjempa den same fienden i Syria. Tross alt er både den "Islamske Staten" og den greina av Al-Qaeda som heile tida skiftar navn, av begge partar erklært som terroristorganisasjonar (til tross for John Mc Cain sin posering med ledarar frå disse gruppene). Likevel er Russland nekta å fly over europeiske og NATO-land for å bomba disse som gjensidig er erklært som terroristar. Russiske skip, som seiler til det austlige Middelhavet for å bidra i denne kampen mot disse terroristane, blir konstant trakassert av NATO-skip og nekta å tanka i middelhavske havnar.

US/NATO sitt innsats i "krigen mot terror" vart intensivert etter at russarane kom på banen. Deira "mistak" vart mangedobla, og dei angrip no syriske posisjonar ved "uhell". Dei flyr over områder der syriske allierte opererer, og neste dag anklagar dei syriske og russiske flyvåpen for å angripa sykehus med vilje i dei same områda som dei sjøl akkurat har flydd over.

Ubekrefta påstandar om "bruk av kjemiske våpen frå dei syriske styrkane" held fram med å komma ut av Washington og blir umiddelbart gjentekne av villige NATO-undersåttar og alle vestlige korporative media. Sjøl når disse påstandane blir tilbakevist av sjølstendige, internasjonale organ, blir dette fullstendig ignorert.

Mine konklusjonar: Der er ingen borgarkrig i Syria. Det er ein Proxy-krig som finn stad der. Dei einaste folka som bekjempar dei utanlandske leige-terroristane i dette landet er Syria og deira allierte, som også er dei einaste som har ein rett til å vera der, sidan dei er lovlig invitert for å bistå. Den "Islamske Staten" har vorte skapt, trent, væpna, assistert og lønna av US og deira venner.

Hvis du har andre meiningar omkring US/NATO sin rolle i det som foregår i Syria, er eg sikker på at mange andre venner ville vore interessert i høyra disse.

For mykje informasjon om Syria, les Syria - Critically Selected Information

Originaltekst:

A brief summary of the situation in Syria to put things in perspective.

In the spring of 2011, Washington decided it did not want Assad governing Syria. The reasons? Their own, but all to do with serving American interests.

When Assad refused to obey the “command” to step down, demonstrations suddenly erupted in that peaceful, secular country in the same way as they did in Ukraine when the US decided that it didn’t like the democratically elected government there either. Before long, these demonstrations developed into what the US called an “Arab Spring”, a civil war.

At first, these “rebels” who miraculously found an abundance of weapons took the Syrian forces by surprise and made some territorial gains, however, once the Syrian Army recovered from the initial shock, they moved against these so called rebels who started calling themselves the “Free Syrian Army” and were taking back the ground they had lost to them. All indications were that the “rebellion” in Syria would soon be over.

Around about that time, the US decided to hold joint military exercises for NATO countries and Middle Eastern allies in Jordan, right on the border with Syria. At the end of these exercises, it was announced that a contingent of 15,000 troops, plus heavy weapons would be left behind. (In Jordan, right on the border of Syria.) At the time I had written that we should expect direct US/NATO intervention in Syria on the side of the “rebels” who by this time were in complete disarray and losing to the legitimate Syrian forces.

However, I was wrong in my guess of “direct US/NATO involvement.” What we got instead was a veritable army, complete with heavy weapons appearing out of nowhere. They called themselves ISIS/ISIL and later got more ambitious and gave themselves the grand name of “Islamic State”. Unlike the first “rebels” who with US backing tried to overthrow the Assad government, this lot were an international mix of criminals who made their way to Syria, unhindered, through Turkey and Jordan. In fact it is no secret that they received their training and weapons in those two countries before crossing the border and spreading terror with their savage tactics of beheadings, rapes, burning people alive, selling captured women for the sex trade and much more. These hordes of terrorists with their brand new American weapons, which included heavy armour, and their brand new fleet of Toyota semi-trucks fitted with heavy machine-guns, made spectacular military gains both in Syria and Iraq overrunning the militaries of the two countries and occupying large areas and entire cities in both.

The appearance of this terrorist army, gave the US and its NATO minions the pretext they needed to get “directly” involved in both Syria and Iraq to …..”combat” this threat that could not be handled by the militaries of these countries. After three years of US/NATO involvement, these hordes just got stronger. The USAF and the RAF just kept missing their intended targets and hitting those whom they were supposed to be there to protect and assist. Airdrops of supplies and weapons to their “allies” on the ground, somehow kept ending up in the terrorists’ hands. Washington and London did their best to convince us that their respective air forces were simply….”incompetent”.

Finally, Russia that kept calling “foul” but was ignored mainly because the directed corporate media had already embarked on a campaign to vilify that country and its president, decided it had to get involved, both to safeguard its own interests in that country and also to spare the Syrian people from the inevitable fate that not too long ago afflicted Libya, again through direct US/NATO involvement that reduced that wealthy, peaceful, secular country to a bankrupt state torn by “civil war”.

Russia’s military involvement did not go down well with the Western governments who saw their well-laid plans for the region being upset by a very effective Russian air force that does not miss its intended targets, either with its bombs or with the supplies they regularly drop to the besieged by the terrorists, areas.

The US and NATO and the Russians are, at least on paper, supposed to be fighting the same enemies in Syria. After all, both the “Islamic State” and the branch of Al-Qaeda, that keeps changing name, are recognised by both parties as terrorist organisations (despite John McCain’s posing for photos with the leaders of these groups). Yet, Russia is refused permission to fly over European and NATO countries to bomb these mutually recognised terrorists. Russian ships sailing to the Eastern Mediterranean to contribute to this fight against these terrorists are constantly harassed by NATO ships and refused permission to refuel in Mediterranean ports.

The US/NATO contribution to the “war on terror” intensified since the Russians came on the scene, their “mistakes” multiplied and they are now hitting key Syrian positions by “accident”. They fly over areas where the Syrian allies are operating and the next day accuse the Syrian and Russian air forces of deliberately targeting hospitals in these very areas they had just flown over themselves.

Unsupported claims of “use of chemical weapons by the Syrian forces” keep coming out of Washington and they are immediately echoed by the willing NATO minions and the entire Western corporate media. Even when these claims are debunked by independent, international bodies, that is completely ignored.

My conclusions: There is no Civil War in Syria; there is a Proxy War taking place there. The only people who are really fighting the foreign mercenary terrorists in that country are the Syrians and their allies who are also the only ones who have a right to be there as they have been legally invited to assist. The “Islamic State” has been created, trained, armed, assisted and funded by the US and its cronies.

If you have different views on the US/NATO role in what’s going on in Syria, I and I’m sure a lot of other friends, would be interested in hearing them.

For info om Syria, read Syria - Critically Selected Information

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Korleis vi vart ført bak lyset i Syria: rollen til Leger Uten Grenser.

Artikkel av Tim Hayward. Dette er min egen oversettelse av originalartikkelen hans: How We Were Misled About Syria: the role of Médicins Sans Frontières (MSF). Eg har tatt denne inn, ikkje bare fordi den er velskriven og handlar om ein svært viktige sak, men også fordi den er veldokumentert med mange lenker. Uthevingane er forfattaren sine egne. Tim Hayward er er professor i miljøpolitisk teori ved universitetet i Edinburgh og mykje meir.

Eg har grenselaus beundring for dei legane som frivillig deltar i det uvurderlige og ofte farlige arbeidet til Leger Uten Grenser (Médicins Sans Frontières, heretter kalla MSF). Spørsmålet dreier seg om MSF sin praksis om å "bera vitnesbyrd": MSF vil snakka ut, sjøl mot regjeringar, når dei meiner at den humanitære situasjonen skulle ha blitt behandla på ein annan måte av dei ansvarlige.[1] Dei har gjort dette i Syria.


Men hvis ingen av MSF sine internasjonale legar har vore på bakken i krig…

Dagen før Daraa

Korleis krigen braut laus i Syria
Av  Stephen Sahiounie, oversett av Gunnar Øyro etter originalartikkelen The day before Deraa: How the war broke out in Syria.

Dagen før 11 september 2001 var som alle normale dagar i New York. Den 10 september 2001 visste ingenting om dei opprivande hendelsane som skulle skje dagen etter. På same måten kunne ein tenkja seg at dagen før volden braut laus i Deraa* i Syria i mars 2011 skulle vera ein rolig  dag, uvitande om opprøret som skulle koma. Men slik var det ikkje. Deraa var fyllt av aktivitet og framande besøkjande til Syria i god tid før det velregisserte opprøret starta si første akt.

Omari-moskeen var bakscenen der forberedelsar, kostymeskift og øving fann stad. Libyske terroristar, som kom direkte frå slagmarka i det US-NATO-drivne angrepet på Libya, var på plass i god tid før volden starta i mars 2011. Imamen** i moskeen var Sheikh Ahmad al Sayasneh. Han var ein eldre mann med eit alv…

Peter Ford om Amnesty International

Englands tidligere ambassadør i Syria, Peter Ford, er ikkje redd for å sei sin meining (sjå feks. her) om Syria, sjøl om den ikkje stemmer med det narrativet som hans gamle arbeidsgivar gjerne vil ha fram.
Her er Peter Ford i samtale med John Wight på Hard Facts angåande Amnesty International sin rapport "Human Slaughterhouse".

Kort oppsummering:

[3.20] Om timingen av rapporten: "Ein må spørja seg: kvifor no?". PF seier at det er veldig rart at den kjem no, tatt i betraktning av kva som har skjedd i Aleppo, suksessen med fredssamtalane i Astana og at det no ser ut til å vera sannsynlig at amerikanarane vil snakka med russarane. Og spesielt meiner han det er rart med tanke på at rapporten har vore under arbeid i meir enn eit år.

[5.02] Om truverdigheten:"Tydeligvis har ingen av forfattarane av rapporten faktisk vore i Saydnaya. Eg har". AI påstår at fengselet kan ta mellom ti og tjue tusen fangar. PF seier at det umulig kan ta meir enn 10% av dette. Vidare…